En uke i Ånderdalen nasjonalpark.

Torsdag 24.07.08

Så var det klart for å sette kursen nordover til Ånderdalen nasjonalpark. En liten perle på Senja i Troms. Fra Tromsø tok jeg buss i tre timer før jeg endelig kunne starte på turen. De tre første dagene var planlagt å gå ilag med en turkammerat, for så å gå alene de siste fire dagene. Til slutt i denne rapporten kommer jeg med all praktisk info du trenger for å gjennomføre et besøk til Ånderdalen nasjonalpark.

Fra Tranøybotten camping tar det to effektive timer å komme seg opp til Ånderdalsvannet. Enkelte partier er myrer så det er lagt ut klopper man kan gå på. Stien er tydelig og går gjennom herlig norsk furuskog, og kart trengs ikke for å finne fram. I lett dusk regn kommer vi omsider fram til Ånderdalselva, som skal være blant de beste lakse elvene på Senja.

Vel framme ved Ånderdalsvannet er vi klar for å fyre opp et bål og prøver å lokalisere en bra teltplass. Dessuten rykker det kraftig i fiskefoten, så vi kombinerer letingen etter teltplass med fiske bortover langs vannet. Stemningen er helt utrolig fin, og det er ikke et menneske å se i regnet. Turen er igang.

Turkammeraten min satser tungt på spinner fiske, og jeg starter med sluk og går etterhvert over til mark og dupp. Vi drar opp totalt 3 ørreter, hvor jeg helt mot slutten av fisket bidrar med en av dem. Jeg henger etter i kvantitets-konkurransen, men ligger forran på størrelse. Det blir sprøstekt ørret ved bålet, med bacon og ristet brød.

Her er første camp satt opp. Deilig lyng gir en perfekt madrass, men utforfringen er å finne nogenlunde flate partier.






Ånderdalen er full av eventyr-trær. Vi snakker om hvor fasinerende det er at disse har stått her i ro og fred i kanskje 80-100 år, mens verden ellers er langt mere kaotisk.












Fredag 25.07.08

Idag blir det lang frokost, uten noen stress. Sitter bare å driver dank og nyter naturen fra bålstedet, før vi til slutt starter på en dagstur opp til Kapervannet. Et vann som vi har hørt fra lokalt hold skal være bra å fiske i. Vi må over et ganske bratt fjellområde fra Ånderdalsvannet, men den utrolig flotte utsikten gjør hvert et steg mye lettere. Her er det forøvrig veldig mange fine flekker å sette opp telt på, om man kan aksepeter at det blir 15-20 min. gange ned til vannet. Lufta er frisk og myggen er fraværende...foreløpig.

Snart framme ved Kapervannet etter omlag 2 timer. Det er deilig å få kroppen igang, og vi gleder oss veldig til å prøve fisket. Vinden blåser noe vanvittig opp når vi kommer fram til vannet, og jeg er ganske sikker på at det var tett oppom liten storm på et tidspunkt der oppe. Dette er slukvær i mine øyne, og vi går rett ned til vannet å begynner å fiske oss rundt. Vi ender tilslutt opp ved et elveutløp som vi prøver å kaste ut fra. Ørreten begynner etterhvert å bite for oss begge, og det resulterer i åtte fangster. De tar vi med ned til teltene og steker. Nede ved leiren er vi skrubbsulten, sliten og trøtt. To "spøkelser" fyrer opp bål og lager sen nattmat, før det er godnatt. Det blir ti timers søvn.

Lørdag 26.07.08

Lørdag står vi opp til lettere vær og solen har begynt å slippe igjennom skylaget. Målet idag er å fiske seg videre langs Ånderdalsvannet og starte turen opp til Kvænvannene som ligger på rundt 600 m.o.h. Det er en kort tur i avstand, men p.g.a. det krevende terrenget så blir det en stor nok utfordring med tung sekk på ryggen. Før vi starter turen videre trekker vi opp seks ørreter i Ånderdalsvannet. De tar vi med som niste på vei oppover i dalen.

Vi får dessuten også en fin liten utfordring med å krysse en elv med alt utstyret. I full konsentrasjon og med kameraene framme, og små syke håp om at den andre skal falle starter vi. Som den store taktikeren jeg er venter jeg på at turkammeraten min skal melde seg frivillig til å krysse først, og det gjør han. Vi velger forskellige ruter, og jeg armerer meg med en kjepp som støtte. Begge kommer seg helskinnet over, kun våt på beina. Nå er det skikkelig Survivor-stemning i Ånderdalen!



Etterhvert starter vi på det siste partiet med stigning innerst i dalen opp mot Kvænvannene. Midt i fjellpartiet får vi kjenne på kroppen viktigheten av å spise fornuftig og til rett tidspunkt. Vi skippet tidliggere lunjsen og startet turen oppover med kun frokost i magen. Avgjørelsen blir tatt. Skal vi klare dette så må vi stoppe å steke de ørretene vi fikk før vi kan gå videre. Etter at maten er spist starter vi nok på turen videre for tidlig. Vi burdte ventet en halv time for at kroppen skulle få ta opp næringen i kroppen, men vi føler at noe stort venter på oss lengere opp.


Etter å ha bitt i seg smerter i lår og knær kan vi endelig konstatere at vi har nådd toppen, og bak oss ligger Ånderdalen lang og bred.



Når vi passerer toppen får vi se en ny verden hugd i stein, i stor kontrast til dalen bak oss. Vi blir bare stående å måpe en stund før vi begir oss inn i steinjungelen. Her ser vi rett fram, ut i storhavet. Det største av Kvænvannene er nådd.

Disse bildene har ikke mulighet til å gjengi hva vi ser, ikke minst hva gjelder dimensjonene i størrelse men jeg gjør et forsøk...



Til venstre for det store Kvænvannet er det en høy vegg som rammer inn vannet. Det er som å være på toppen av en vulkan, hvor det har samlet seg vann i det krateret. Rundt det hele står høye pompøse fjellkjeder å vokter denne perlen. Jeg har aldri vært borti liknende!

Til høyre ligger en gigantisk fjell...








Og på skrå forran oss ligger det andre og noe mindre Kvænvannet, med grønnkledde fjellparti som tilskuere bak.




Etterhvert slåes teltene opp og vårt nye hjem gir oss såpass energi at vi faktiske tar en kopp te oppå en av klippene før vi kryper inn i teltene våre. Fra imorgen er jeg overlatt til meg selv...

Søndag 27.08.08

Dagen etter tar vi en frokost, før turkammeraten min setter kursen ned til sivilisasjonen. Jeg ville vært en løgner om jeg sa at det ikke er stusselig en stund etter at man har gått hver til sitt, og den følelsen sitter egentlig i hele denne dagen. Da kan det være greit å bedrive med noen trivielle ting, som f.eks. sokkevask i en bekk rett nedenfor teltet mitt. Har blitt mere og mere klar over viktigheten av å vaske fottøyet og føtter på lengere turer. Både når det gjelder komfort og helse. Det å av og til kunne ta på seg rene sokker og vaske føttene gir en utrolig stor tilfredshet, og gjør vandring langt mere givende. Dessuten slipper man utslett og stank, så stell pent med føttene dine!

Jeg prøver fiskelykken i det store Kvænvannet, men akkurat som jeg anntok er det helt dødt. Har ikke sett så mye som et lite vak her siden jeg kom hit igår, og vannet ligger godt over tregrensa. Det ser ut til å være et vanskelig sted å etablere noen fiskebestand, men jeg nyter den ekstreme stillheten og de nydelige omgivelsene. Setter meg etterhvert ned på en klippe og hører på radio, med verdens flotteste utsikt ned til det lille Kvænvannet. Med kikkerten sporer jeg vaking der nede, og bestemmer meg for å gå opp til teltet for å spise lunsj før jeg tar en dagstur ned. Men, under lunsjen ser jeg et skysystem på vei inn fra storhavet. Jeg bestemmer meg for å pakke sammen tingene mine, og gjøre klar til forflytting om jeg må. Blir sittende en time å se hvordan skysystemet beveger seg (se bilde) og konluderer med at det kommer nærmere og nærmere. Det ligger betydelig lavere enn platået jeg sitter på og mine meterologiske kunnskaper vet ikke hvordan et slikt skylag oppfører seg når det kommer inn og møter fjell. Jeg bestemmer meg for å gå tilbake til Ånderdalen igjen da jeg mister muligheten til å bevege meg dersom skysystemet kommer opp til meg. I disse partiene med stein og en del bratte områder kan jeg ikke drite meg ut. Jeg er alene, og vet at jeg er mere sårbar nå.

På vei ned fra fjellet til Ånderdalsvannet får jeg øye på et gevir som stikker ut fra en stein. Først tenker jeg "er det et kadaver?" Stopper opp, og lager noen klikke-lyder med munnen, og klapper litt i hendene. Geviret beveger seg og fram kommer en svær flott rein, med et majestetisk våpen på hodet. Han går noen meter fram og står å ser på meg. Jeg plukker fram kameraet og får heldigvis noen bilder av reinen. Vil jo nødig få på meg at jeg forteller røverhistorier, så dette må dokumenteres. Et slikt dyr kan utmerket godt finne ut at det skal utfordre deg, så jeg ser litt rundt meg om hvor jeg kan flykte om så skjer. En stor stein ved siden av meg er min fluktplan A, men vi bestemmer oss for å rolig gå hver vår vei mens vi nøye iakttar hverandre. Reinen går til siden, og oppover fjellet, og jeg går rett ned. Flink rein, slik skal det være!

Selv om avstandene ikke er all verden så tar det lang tid å forflytte seg, og selv om tempoet er høyt så bruker jeg ca. 2,5 timer på denne turen ned. Når jeg snur meg kan det kan virke som om skylaget jeg trodde skulle komme opp på fjellet aldri når fram. Det er og blir det mest irriterende på hele turen... at jeg aldri fikk prøvd meg på det lille Kvænvannet. Men jeg får holde oppe humøret, og kose meg her nede i dalen. Det er jo dessuten en flott gamme her på den ene siden som jeg tenker å få en natt i før jeg avslutter turen. Men nå skal jeg bare finne meg en fin teltplass, fiske og kose meg...

Og fisk blir det! Disse lager jeg fiskesuppe på sent utpå natta.















Midnatt men fortsatt lyst. Det er et kjempepluss å slippe å tenke på at man må slå leir før mørket siger på.




Og det blir kjølig på natta her oppe i nord. Med lavere temperaturer kommer tåka sigende og lager "ånderstemning"





Mandag 28.07.08

Teltet mitt er som en ovn når jeg våkner! Hele mandag blir jeg ved teltplassen min og slapper av. Finner skikkelig roen, og frokosten inkludert kaffe varer i hele 3 timer ved bålet! Men jeg finner etterhvert ut at jeg har gjort tidenes amatør-feil...

Har lagt igjen kartet langt oppi dalen, og jeg vet at det skjedde i det øyeblikket jeg traff på villreinen. I det øyeblikket slapp jeg alt jeg hadde i hendene, og ble forvandlet til en japansk ferieturist desperat opptatt av mitt digital kamera. Det at jeg i skrivende stund innrømmer det må sees på som en slags selvterapi. Hadde ikke med meg kartmappe, for den er ødelagt. Vanligvis så henger den i en snor rundt halsen min så det er nesten umulig å miste den. Denne gangen var det kun en vanlig plastmappe jeg brukte, som jeg holdt i hånda. Dette gir meg jo færre muligheter til å se andre områder, men faktisk er ikke alternativene veldig mange ut ifra Ånderdalen med den tiden jeg har igjen. Så, jeg bestemmer meg for å bli her nede i området og kose meg. Den gammen på vestsiden som jeg har speidet etter hele turen blir målet for morgendagen. Det er fint å ha overnatting i gamme på CV`n sin. Mandagen gir utrolig nok ikke noe fisk, men jeg starter nok alt for sent faktisk. I Ånderdalsvannet har jeg lagt merke til en markant større aktivitet i vannet mellom 20 til 23. Det noterer jeg meg til dagen etter...

Tirsdag 29.07.08

Igjen en nydelig solskinnsdag! Kommer meg opp i 10 tida, og ute av teltet er blindingen gal etter å spise meg opp. Tjue kamikaze insekt gjør alt for å få en bit av meg. For den som ikke vet er blindingen en enda mere slu variant av kleggen. Den er lydløs og smyger seg innpå deg, gjerne mellom fingrene dine eller på yttersiden av håndflata di til og med når du går. Det stikker noe jævlig så man merker så og si alltid når den biter. Kommer du hit om sommeren og det er sol, er det en kar du garantert kommer til stifte nærmere bekjentskap med. Og myggmiddel gjør ingen nytte fra eller til. Det er kun to ting som hjelper og det er å ta godt med klær på når man rører på seg, og tenne et bål når du er i ro. Trøsten er at blindingen roer seg utpå kvelden ved lavere temperaturer.

Jeg setter kursen over på motsatt side av teltplassen for å lokalisere gammen. Finner jeg den så går jeg tilbake og pakker tingene mine og overnatter der. Og joda, jeg finner den! Den ligger godt skjult i terrenget så det gjelder å holde øynene åpne. Det enkleste er nok å gå til elva som vises på kartet (om du ikke har mistet det da) for så å følge den oppover til stien fram til gammen viser seg på høyre side.

Her følger en liten omvisning. Enkelt innredet, men utrolig sjarmerende. Ta deg tid til en natt her om du er i området, og den står ledig. Det er to sengeplasser der, selv om noen påstår at det er fire. To av de fire bør etter min mening isåfall ha et veldig godt sovehjerte. Innvendig er gammen deilig sval og et glimrende avbrekk fra innsekter. Les mere om gammer her.



Etter å ha gått fullt påkledd fram og tilbake for å hente utstyr er jeg skrubbsulten, litt dehydrert og sliten. Lager meg litt potetmos med bacon og løk til middag, og tar meg en middagslur. Har satt klokka på ringing kl 19. Idag skal jeg time fiskingen og være nede ved vannet til kl.20. Hadde vært godt å få seg et herremåltid utpå natta. Noe groggy men med motivasjonen på topp følger jeg elva ned til vannet, og starter å fiske på den ene siden av elveutløpet.




Dupp og mark, med glidende søkke er min mest effektive fisketeknikk og idag er jeg i det grådige hjørnet. Ingenting biter, og selvtilliten er på en nedadgående kurve. Rett bak meg hører jeg bjeffing. Har mange dager hørt disse lydene fra teltplassen på andre siden, men har trodd det kun er jeg som er i ferd med å miste forstanden. Det er ingen tvil, her er det et revehi!

På andre siden av elveutløpet er det en odde. Utenfor den er vakene tydlige, så jeg rusler bort dit. Det tar ikke veldig lang tid før fisken går amok, og iløpet av en halv time er tre pene ørreter og ei røye trukket på land. Kunne fortsatt å ta opp fisk, men jeg har evig nok til å bli mett. Nå er det kokkekunstene som skal utprøves!

For første gang har jeg med meg ris, og en god del sauser å velge imellom. I det hele tatt har jeg begynt å ta med meg mere å mere "tørt" som passer til fisk, ettersom fiske-evnene har blitt bedre. Det har i grunnen alltid vært målet da pakksekken med mat utgjør den største del av tyngden. Få jeg ned vekta på den så får jeg mindre å bære på eller evt. kan ta med meg andre ting istedet. Uansett, det blir ris, stekt fisk (rullet i salt,pepper og mel blanding) og en herlig kaloribombe av en peresienne saus.

Setter på radioen og spiser meg ufyselig mett. hadde egentlig planlagt kaffe og sjokolade til dessert, men har ikke nubbsjans til å få plass til mere. Flirer høylytt når jeg setter tennene i middagen. Idag er jeg verdens heldigste mann...i en gamme i Troms.

Onsdag 30.07.08

Onsdag våkner jeg i 10 tida, og inntar min faste havregrynsfrokost med påfølgende kaffe. Sov ikke all verdens godt i gammen p.g.a. inne-lufta, men får ihvertfall fred fra blindingen! Har bestemt meg for å ta siste natta nede ved campingen hvor turkammeraten og jeg startet ut ifra. Skal rekke en buss i 8-tida på torsdags morgen, og har dessuten ikke glemt at det er ølservering der også. Igjen må jeg krysse ei elv barfot, men jeg har god tid og slenger litt med stanga også. Rett før Ånderdalsvannet går over til å bli Ånderdalselva er det noen voldsomme vak. Det er nok en leken laks som koser seg. Jeg blir stående der i over en time
å kaste etter vakene, både med mark og med sluk. En gang er det noe stort å biter i sluken, men jeg får den ikke på. Sannsynligvis vil sena mi ryke om en stor laks biter, så om jeg eventuelt skal få den opp blir det med å kjøre den med kløkt. Holder nesten på å sette opp leir ved elven, men klarer ikke å glemme serveringsdisken med Mack øl. Et siste vemodig blikk slenger jeg bak meg. "Tusen takk Ånderdalen for alle herlige øyeblikk, vi sees garantert igjen"

Det tar to timer å gå ned til Tranøybotten camping. Når jeg kommer ned så bærer det rett i dusjen der, også setter jeg opp teltet inni skogen på øversiden av veien. Nå er det kun en ting som mangler...

Etter litt forhandlinger med dama i disken klarer jeg å gjøre en deal om å betale for tre øl, og få en ekstra med på kjøpet siden de ikke har 0.5 liter igjen.

Tar med meg flaskene og setter meg nede på brygga et par timer, og reflekterer over turen. Det har vært utrolig flott! En passe stor utfordring til en ikke veldig erfaren friluftsmann. Hvor neste tur går hen vet jeg ikke, men har lenge snust på å krysse Hardangervidda. Det blir neste år, og jeg trenger fjorten dager til rådighet... Men nå skal jeg bare nyte dette her, litt stolt, men mest takknemmelig for at jeg har denne muligheten å oppleve frisk norsk natur.

Her er en liten hjelp til å planlegge din tur til Ånderdalen nasjonalpark:

* Bestill kart over Senja 1:50000 fra postmottak@lenvik.kommune.no Det koster 135kr. inkl. frakt, og er det billigste alternativet. Andre karttyper må du bestille tilsammen fire kart for å dekke hele Senja. Planlegg turen og husk at terrenget til tider er tøft så lag en realistisk plan.

*Bestill flyreise. Du får billetter til ca. 1000 kr t/r Oslo-Tromsø om du er tidlig ute. Du kan også bestille billett til Bardufoss og ta buss videre til Finnsnes derifra.

*Transport fra Tromsø/Bardufoss planlegger du på her og prisen er på totalt 192kr.+62kr.+62kr. totalt 316 kr. Studenter har rabatt så da kan du beregne lavere pris. Ruteplanleggern gjør hele jobben for deg men bussen går som følger: Tromsø (Prostneset)-Buktamoen (Bussbytte)-Finnsnes terminal (Bussbytte)- Tranøybotten camping. Vær oppmerksom på at bussen går svært skjelden til/fra Senja.

*Du finner info om alle Norges nasjonalparker på dirnat.no , deriblant Ånderdalen. Husk å sette deg inn i gjeldende regler for den nasjonalparken du skal besøke.

*Fiskekort kjøper du på inatur.no. Jeg kjøpte Statsskog Norgeskortet for en uke til 220 kr. Statsskog sitt kort dekker store deler av Senja, og er et scoop. Dessuten er kvaliteten på fisken i vannene på Senja generelt svært god! På Senja-kartet du bestiller står Statsskog områdene tydlig skravert, så tyvfiske unngåes med letthet. For den som er interessert i laksefiske i elv, så er det fine muligheter for det her.

*Tilsutt vil jeg bare si en ting om vannkvaliteten i området. Alt du trenger er en 0.7l feltflaske. Det renner Imsdal i uendelig mange elver og bekker. Vannet trengs ikke å kokes, og det smaker vanvittig godt.

Jeg håper bloggen inspirerer deg til at du tar turen hit, og at infoen er til hjelp i planleggingsfasen. Skulle du uansett ha noen spørsmål kan skrive det inn i kommentarfeltet så skal jeg svare deg så godt som mulig.

God tur !

Ettermiddagstur til Øyvannet

Torsdag 17.07.08

Idag går turen til Senja, men jeg tenkte å legge ut en kort rapport fra en ettermiddagstur til Øyvannet som jeg tok sist torsdag.

Var først igang kl.16 fra Sørkedalen skole og ville gjerne prøve ut litt markfiske i en av mine favorittvann. Favorittvann fordi jeg synes det er vedlig fint der oppe, og har tadd noen fine ørreter der også. Så med 65l sekk, mark og Atomduppen bar det avgårde på sykkel. Tidligere har jeg brukt Mesterduppen, en dupp jeg tilfeldigvis fant i marka på en tidligere tur, og har blitt glad i disse duppene som beskytter marken ved utkast. Det gjør at marken ikke slites i stykker når den treffer vannflata, og de er greie å kaste med. Atomduppen og Mesterduppen er å regne som samme type dupp.

Bakkene opp fra Sørkedalen til Øyvannet er en kjempefin treningsøkt som kan gi en pekepinn på hvordan den fysiske formen er. Har ingen grunn til bekymring på dette punktet enda, og turen opp gir kun litt deilig ømmhet i beina.

Vel framme vil ikke værgudene bestemme seg helt på hva de skal servere meg. Opplever faktisk regn og sol i samme vann, men regnet avtar etterhvert og jeg kan konsentrere meg om fiske. Som vanlig er knotten i det utrivelige hjørnet og ønsker å benytte en hver sjanse til å spise en bit av meg. Jeg må som så mange ganger tidligere tenne meg et lite røykbål der hvor jeg står, for det er det eneste som hjelper.
Slenger ut mark og dupp, men det er merkelig stille her idag... Fisker meg litt rundt på vest-siden av vannet, og har noen små utslag på duppen, men får ikke kroket noen fisk. En hel plate kokesjokolade blir konsumert som trøst. Gjør det med god samvittighet da bakkene opp hit nok har brent av kallorier.

Men så, på omtrent samme plass som tidligere glefser ørreten til. For første gang i min korte ferskvannsfiske karriere må jeg kjøre ørreten p.g.a. størrelsen. Denne karen har ikke gitt opp nei, og han drar sidelengs inn mot land som om han har et gjemmested der en plass. Til slutt innser den at slaget er tapt, og rolig og pent får jeg landet fisken på land. Joda, kroken satt veldig godt så denne hadde jeg nok ikke mista uansett. Noen bestemte kakk i hodet gir meg roen til å få ut kroken, og fisken blir sløyd og saltet og lagt i en pose. Nattmaten er berget!

Vannet blir blikkstille utover kvelden, og med lavere temperatur kommer vakingen. Jeg har på to andre ørreter iløpet av kvelden men de glipper dessverre. Uansett er kveldsstemningen helt legendarisk fin !

Jeg koser meg så mye at jeg stadig utsetter turen ned til bussen. "Bare et kast til, så drar jeg" tenker jeg, og som en konsekvens av det misser jeg 22:50 bussen... Derfor sykler jeg hele veien ned fra Sørkedalen skole ned til Røa T-bane. På et jorde har en elg lusket seg fram og beiter... Jeg kjører forbi i full fart, mens jeg gauler litt til den, lattermildt. Hva om den kommer etter meg, tenker jeg et lite sekund mens jeg ser bak meg? De store "klossete" dyra når glatt 50 km/t om de vil. Elgen prioriterer helt rett, og fortsetter å spise. Ertekoppen sykler videre.

Vel hjemme lager jeg meg et herremåltid som er så godt at jeg spiser meg så alt for mett. Eneste kuren er å ta en akevitt til. En fin tur ble det denne gangen også. Mye mye bedre enn å sitte passivt hjemme og la alle muligheter passere forbi en...

3 juli-dager i nordvest marka

Torsdag 10.07.08

Da var endelig dagen kommet! Nå er det "lenge" siden sist jeg hadde muligheten å komme meg ut.

Jeg har to mål for denne turen. For det første skal jeg bli bedre å lage meg gode måltid. Tidligere har det blitt alt for primitiv tilberedning av fisken jeg har fått, og havregryna har blitt overrepresentert i kostholdet. Dette skal ikke være Bear Grylls som nøyer seg å sutte på en kvist til middag! Nå skal jeg ihvertfall lage tilbehør, og fiskesuppe. Det skal ikke så mye til for å heve standarden betraktelig.

Det andre målet er å prøve å ikke jage fra vann etter vann, men ta meg litt bedre tid. I marka er det til tider vanskelig å finne fine teltplasser, og i helgene er de beste plassene ofte opptatt. Dette har resultert at jeg tidligere har gått vanvittige strekk i lite gjestmildt terreng før jeg har kunne slått leir. I tillegg er jeg av den rastløse sorten som ikke klarer å være for lenge på en plass i gangen før jeg kjeder meg. Jeg må lære meg å slappe av.

For å raskt og effektivt komme meg ut til nordvest marka tar jeg toget fra Oslo S til Harestua stasjon. Toget stopper ikke lengere ved Stryken stasjon hvor jeg skal starte, så jeg må gå fra Harestua ned til Stryken. Veien er trafikkert, svingete og uten fotgjengerfelt, så jeg går for sikkerhets skyld store deler av strekningen utenfor autovernet. Jeg skal ikke bidra til noen reportasje om omkommet ryggsekkturist i dagens nyheter. Endelig framme ved dammen som tar meg over Harestu vannet! Etterhvert kommer man til en bom med en informasjonstavle. Her kan du kjøpe fiskekort, og finner et oversiktskart over marka.

Herifra går jeg opp mot Store Skillingen hvor jeg skal knaske litt mandler og sjokolade før jeg går videre. Store Skillingen er et litt sånn "campingturistvann" Det skal være gjedde her, en art jeg forøvrig enda ikke har fått eller spist. Jeg kopler opp storstanga og prøver noen halventusiastiske kast med sluken. Helt dødt, og det er egentlig helt greit. Jeg vil komme meg avgårde og finne meg et fint vann lengere inn å legge meg ved.

Veien går videre opp forbi Nordre Djupedalstjern som ligger ved veien. Et lite tjern som skal være overbefolket med ørret, noe som betyr småfisk. Og helt rett, når jeg kommer fram vaker det rett som det er i vannet. Fram med sluken igjen. Det blir en liten steke-ørret som jeg sløyer og salter til senere måltid. Rett ved vannet er det de hersens høytspentledningene igjen ! Dessverre er noen veldig fine vann i marka skjemmet av dette synet, og illusjonen om at man er ute i ødemarka får en midlertidig demper. Det er jo lite å gjøre med det, samfunnet er jo ikke batteridrevet. Nok om det. To slurker vann og et pust i bakken, også bærer det videre.

Etter 30 minutters gange kommer jeg til et DNT skilt som viser en rødløype ned til Lille Daltjuven. OFA-Kartboka (Oslo Fiskeadministrasjon) sier at dette skal være et meget bra fiskevann, med noen fine teltplasser på østsiden. Men OFA tidligere vist en unøyaktig vurdering av begrepet "fine teltplasser" så jeg velger å passere opp til Manntjernet som jeg har siktet meg ut som min første camp. I skrivende stund angrer jeg nå på at jeg ikke tok meg en tur ned til Lille Daltjuven ,da jeg har fått bekreftet både godt fiske og fine teltplasser fra en oppsynsmann jeg traff på. Men, det blir flere turer.

Jeg har fått sansen for slike veibilder der man ser at veien forsvinner rundt et hjørne eller dyp. De har en slags symbolikk med seg som jeg fortsatt ikke helt har funnet ut av... Men jeg liker det. Veien er lett å gå, men det er noe stigning. Solen skinner og det er tungt å gå med 25 kg. på ryggen. Drikk mye vann og få av deg klærne når du forflytter deg. Det gjør turen mye mye enklere og behagelig.

Manntjern, Manntjern! For et nydelig vann. Når jeg kommer rundt svingen ser jeg det sitter et eldre par ute på tuppen der hvor det ser best ut å sette opp telt. Skal de være der eller er de der bare en kort tur? Jeg går, uten å forstyrre, ned mot den lille halvøya som stikker ut i det hesteskoformede vannet. Kanskje det finnes et annet alternativ på motsatt side dersom de skal være der inatt? Hvem vil ha en svett panter i fanget når de skal nyte det flotte skogstjernet. Vel, etter ti minutter drar de og jeg løper over til den fine tuppen de satt på. Denne er min ! Kun min, for idag og imorgen. Jeg slår opp teltet, og pakker opp mat og utstyr. Magen romler og krever mat snart. Det blåser ganske friskt, og jeg vil prøve litt med sluken her. Fisken ler av idioten på land, og det er nesten så jeg hører de sier "er det der det beste du klarer?" Det er bare å sveive inn og koble opp mark og dupp.

Første kast gir meg denne humørsprederen. Størrelsen er såpass fin at denne skal definitivt kokes. Her lukter det fiskesuppe lang vei. Jeg koker opp vann som er godt saltet og legger oppi to lauvbærblad. Fisken trekkes i ca. 5 min, før jeg tar den ut av kasserollen sammen med lauvbærbladene. Kraften som er igjen i kasserollen blander jeg med en pose fiskesuppe og litt melkepulver som får koke i 5 min. I mellomtiden er fisken rensket, og fiskebitene legges tilbake i kasserollen for videre trekking i 5 min. Et herremåltid som virkelig metter!

Jeg spiser fiskesuppe og blir stappmett. Legger meg i teltet med den nyanskaffede reiseradioen. Radioen kjøpte jeg på Claes Ohlson for 98 kr. og viste seg å være en genial innvestering. Når man er alene ute i naturen synes jeg det kan bli veldig ensformig å ha soving, spising og fiske som eneste syssel. Radioen er det eneste selskapet man kan ha med seg med av-knapp på, den gir deg mye kos og ikke minst, oppdatert værmelding. Selv om jeg aldri pleier å ta meg en ettermiddagslur for å kunne sove ekstra godt om natten, klarer jeg ikke å holde øynene åpne. Jeg sovner av i 2 timer og våkner til liv med en liten bris i ansiktet fra telt åpningen, med nyhetene på radioen. Herlig, herlig, herlig.

Jeg står opp, spiser restene av fiskesuppa. Kaffe og sjokolade til dessert. En utrolig flott kveld, og jeg gidder ikke å fiske mere idag. Har maten jeg trenger, og vil heller sitte ved bålet jeg har fyrt nede ved vannet med radioen. Plutselig kommer det en kar som er tydlig fasinert av lyset fra bålet. Fasinasjonen er gjensidig. Frosker er utrolig flott og uskyldige, og jeg treffer de ofte ute på tur. Som vanlig slår jeg av en prat, og det eneste svaret jeg får er at frosken blir værende der. Jeg tar det som et tegn på at han likte mitt selskap... Han får vokte leiren, mens jeg tar kvelden. Godnatt. Tusen takk for en herlig start på turen.


Fredag 11.07.08

Rundt klokken 01:00 våkner jeg plutselig. Noen roper "oi, oiiii" Jeg river opp soveposen og setter meg opp på fire. Siden det er overskyet og natt, er det mørkt ute. Hva i svarte er dette for noe? Noen er i fare! Ved siden av meg ligger reise-radioen som jeg har glemt å slå av før jeg sovna....det er der lyden kommer fra. Det er Nora Brockstedt som synger Grand-prix slageren "Voi voi" Jeg må jo bare flire av harehjertet mitt som er litt var for lyder... Inn i soveposen igjen. Godnatt.

Klokken 07 våkner jeg til liv. Deilig uthvilt, og med lett regn mot teltduken storkoser jeg meg. Det er bare å ligge der å nyte det. Radioen slåes på, og jeg strekker meg godt ut. Nå gleder jeg meg til frokost og kaffe nede ved bålplassen !
Ute av teltet mitt får jeg se forheksende skogstjernsmagi. Tåken virvel-danser over vannflaten.

Havregryna har jeg oppgradert en smule. På de første turene har jeg bare hatt havregryn med. Deretter hadde jeg melkepulver i. Så tok jeg mandler og rosiner oppi. Nå har det blitt en glimrende start på dagen. En kjempegod frokost som holder deg mett en god stund, og som er enkel å tilberede. Jeg blander alt sammen på forhånd i en pose jeg har med meg, slik at jeg kun tilsetter vann som jeg rører inn til en slags grøt.

Det er en fuktig dag og tidvis regner det tett, men stemninga er jo helt upåklagelig! Her er leiren fra den andre utstikkeren av halvøya ved Manntjern. Jeg fisker meg litt rundt vannet på vest siden. Skulle jeg hatt skikkelig stor fisk burdte jeg nok tatt turen på andre siden av vannet hvor fisken er mindre sky. Jeg har jo sett en god del vaking der, men jeg trives så godt på denne siden nær leiren min, så det får holde.

Det er mye vaking på nordsiden så jeg kaster ut marken i håp om at en ørret ikke kan motstå fristelsen, men nei. Ikke mye respons her. På vei tilbake til teltplassen får jeg en abbor som jeg tar med meg til lunsj. Av en eller annen grunn har mange et anstrengt forhold til abboren som matfisk. Jeg kan ikke skjønne det. Om man flår den, snitter den på hver side og salter den så er det nydelig smak på den. Her med ristet brød, hvitløk og bacon. For meg er det en delikatesse!

Utover dagen klarner været og jeg slapper bare av med radio, kaffe og mørkbrent kokesjokolade.
Jeg føler meg utrolig priviligert, og er i nærheten av å nå målet om å ta det rolig og ikke jage som en gal fra vann til vann. Imorgen skal jeg flytte på meg videre og prøve lykken i noen småputter jeg har sett meg ut. Ikke minst få igang kroppen etter slaraffenlivet her ved Manntjernet. Kanskje kommer overraskelsen i form av en 10kg ørret?
Jeg får ihvertfall en liten ørret til ved Manntjern denne siste ettermiddagen som skikkelig svelger kroken, og må taes opp. Under minstemålet, men det blir kveldsmaten min med bacon og brød.


Lørdag 12.07.08

Neste morgen er jeg ganske tidlig oppe. Tar min obligatoriske havregrynsfrokost med kaffe, og drar av gårde. Vannflaskene er fylt med vann, og motivasjonen er på topp. Været blir jeg ikke klok på denne dagen så jeg pakker regntøyet lett tilgjengelig. Jeg går fra Manntjernet til Store Daltjuven.

Jeg slenger med stanga på sør vest og nord vest sida av Store Daltjuven. Regnet begynner å hølje ned men heldigvis har jeg tatt meg bryet å investere i et regntrekk til sekken før denne turen. Det gjør at jeg trenger å bekymre meg mindre for regnværet. Personlig synes jeg regn er ganske fint, men best når leiren er satt. Uansett, slukskrinet er med manglende resultat pakket langt ned i sekken , og marken med dupp kastes ut igjen. Opp kommer min rekord abbor. Ingen hai, men endelig en abbor som kan gi meg et helt måltid alene, imotsetning til det vanlige med 3-4 små. En ting jeg har lagt merke til med abboren er at selv om den har litt størrelse, så er den nesten litt apatisk ved innsveivingen. Det er mye mer fight i en ørret. Uansett, gleden er stor når jeg drar den inn, og selv om det vaker godt der ute gjøre jeg opp fisken og salter den til middag senere.

Store Daltjuven et regnfritt øyeblikk. Veien herifra går videre mot Grimsvannet og Båhussætra.

Det går en blindvei nede langs Grimsvannet som jeg prøver meg på. Har ganske stor tro på dette vannet, og håper å finne meg en bra teltplass i regnværet. Istedet finner jeg et miniatyr-bålsted nede ved vannet hvor jeg gjerne skulle lagt meg, men det er ikke plass til å slå opp teltet mitt. Speider etter "den ene gode teltplassen på vest siden" ifølge OFA-kartboka, men ser ikke noe. Vel, jeg tar noen kast her også... det blir noen abbor og en ørret. Ørretten er under minstemål, og slippes og en av abborene tas opp og saltes.


Så får jeg oppleve noe helt nytt! En andemor kommer først å ser på meg mens jeg fisker. Så etter fem minutter kommer hun tilbake med 3 unger, og viser de fram til meg. Ungene kommer først opp på land på en halv meters lengde og piper mens de rister nebbet i gresset, deretter er det ned i vannet til mor igjen. Det føles nesten som hun ber meg pent om å hjelpe til med mat til familien. Javel, klart jeg skal bidra, så jeg slenger ut avskåret fra abboren jeg tok opp. Dette faller tydeligvis i smak! Forutenom halen da. Nei, så sulten er vi ikke.

Veien går videre mot Lauvputten. Et lite skogstjern med masse småørret. Først holder jeg på å gå forbi vannet siden det er vanskelig å se det fra veien, på grunn av trærne. Timene har rast avgårde og jeg setter opp teltet først i åttetiden på kvelden. Man kan si mye rart om fisket i Lauvputten men jeg synes det er et utrolig vakkert der. Og med så mye myr rundt kommer myggen, og knotten. Jeg samler en del småved, og lyng og går ned til den ene myra og tenner et lite "anti-mygg bål" Knotten lar seg ikke affisere av noen av myggmidlene mine, men bålet fungerer som bare det. Jeg drar opp to ørreter. Den ene er så liten at den ikke er verdt stekefettet i pannen engang. Begge slippes ut igjen, selv om vannet er overbefolket. Jeg liker ikke å ta opp fisk om jeg ikke skal spise den. Det føles ikke rett. Etter en time så tusler jeg opp til teltet og søker ly fra myggen der. På radioen strømmer det ut dansebandmusikk fra P1, med sukkersøte nødrims-tekster. Flirer godt der jeg ligger i teltet, og jeg kjenner at jeg er skikkelig trøtt etter tolv timers aktivitet. Sovner med et smil om munnen, og gleder meg til å få oppleve morgengryen om noen timer
Søndag 13.07.08

Jeg våkner først etter åtte timers søvn. Ligger og strekker meg en stund. I friluftsmagasinet på P1 er det en reportasje om fiskemulighetene i marka, med en reperesentant fra OFA som gjest. Reporteren har blitt innvitert med på fiske i Øyvannet, et kjempefint vann jeg selv har besøkt tidligere. Står etterhvert opp og pakker ned teltet, før jeg tenner meg et lite bål slik at jeg kan få litt fred fra myggen mens frokosten og kaffen nytes.

Begynner å gå klokken tolv, og kommer til frodige Båhussætra etter 45 minutter. Målet er å finne Båhustjernet og prøve fiske lykken der, men jeg klarer på et vis å gå forbi tjernet som ligger et stykke fra blåløypa på DNT-kartet. Jeg kommer til en høyde og kan skimte Gjerdingen noen kilometer borte. Vel jeg fortsetter bare videre ned til veien og tar til venstre mot Grøntjernet som er helt umulig å ikke finne.

Ifølge fiskekartboka så fiskes det svært lite i Grøntjernert, og man er usikker på bestanden her. Det gjør at jeg får lysst å prøve meg, og kanskje få en overraskelse. Prøver å gå ut på ei myr på sørsiden av vannet, og blir gjennomvåt på beina. Jaja, kan ikke bli mere våt enn dette, så jeg står der likegodt en time og slenger litt med duppen. Tilslutt kommer det opp en liten ørret. Den er under minstemålet på 25 cm, men igjen har den nesten svelgt kroken såpass at jeg må ta den opp. Når det gjelder ørreten så synes jeg generelt at den iforhold til abboren skikkelig tygger i seg kroken med mark på, og det er vanskelig å avkroke den pent. Vel, det er en fin liten stekefisk så den tar vi med!

Begynner å gå ned mot Gjerdingen (bildet) hvor jeg tar en drikkepause, og skal videre ned til Svartvatn hvor jeg håper å finne en fin teltplass for natten.

På vei til Svartvatn tar jeg en liten avstikker og følger en gammel "rød-løype"ned til Grimsvannet igjen... Det hadde vært helt glimrende å finne en plass å overnatte der nede. Dette kromspringet gir ingen andre resultater enn at jeg blir enda mere sliten. Er skrubbsulten, og de gjennomvåte fjellskoene har gitt føttene mine skikkelig juling. Nå kommer jage-følelsen som jeg skulle prøve å unngå tilbake igjen...

Framme ved Svartvatn tar jeg en sjefsavgjørelse. Jeg lager meg litt mat, skifter fra fjellskoene til joggesko og går ned til Stryken stasjon og stikker hjem. Grunnen er ganske enkelt at jeg ønsker å jobbe med bloggen, samt forberede ukesturen til Senja i Troms som jeg skal på neste uke. Kanskje drar jeg på noen småturer i Sørkedalen området til uken og finpusser fisket mitt. Uansett skal jeg skrive en fyldig rapport fra Senja når jeg kommer hjem. Det er en tur jeg har planlagt en stund, og som jeg virkelig gleder meg til. De tre første dagene skal jeg gå der med en kamerat, og de siste fire dagene er jeg alene. Dette blir en helt annen tur enn jeg tidligere har gjennomført, med høye dramatiske fjell, villmark og spennende fiske.

Konklusjonen min for denne turen er at jeg er fornøyd med at jeg har tatt matlagingen opp noen nivå. Jeg tror det er en viktig nøkkel til suksess om man ønsker å være ute i naturen over tid. Nå har jeg totalt tolv overnattingsdøgn i marka i år. Målet er tretti. Det som fortsatt må jobbes med er jagingen. Jeg tror løsningen er å bli liggende på en plass, og gå turer ut ifra den ene leiren. Vi får se. Med lopper i blodet kan mye skje, og man skal jo gjøre ting på innfall også. Dette er ikke algebra, men ønsket om å kjenne seg fri på lag med naturen.