Ettermiddagstur til Øyvannet

Torsdag 17.07.08

Idag går turen til Senja, men jeg tenkte å legge ut en kort rapport fra en ettermiddagstur til Øyvannet som jeg tok sist torsdag.

Var først igang kl.16 fra Sørkedalen skole og ville gjerne prøve ut litt markfiske i en av mine favorittvann. Favorittvann fordi jeg synes det er vedlig fint der oppe, og har tadd noen fine ørreter der også. Så med 65l sekk, mark og Atomduppen bar det avgårde på sykkel. Tidligere har jeg brukt Mesterduppen, en dupp jeg tilfeldigvis fant i marka på en tidligere tur, og har blitt glad i disse duppene som beskytter marken ved utkast. Det gjør at marken ikke slites i stykker når den treffer vannflata, og de er greie å kaste med. Atomduppen og Mesterduppen er å regne som samme type dupp.

Bakkene opp fra Sørkedalen til Øyvannet er en kjempefin treningsøkt som kan gi en pekepinn på hvordan den fysiske formen er. Har ingen grunn til bekymring på dette punktet enda, og turen opp gir kun litt deilig ømmhet i beina.

Vel framme vil ikke værgudene bestemme seg helt på hva de skal servere meg. Opplever faktisk regn og sol i samme vann, men regnet avtar etterhvert og jeg kan konsentrere meg om fiske. Som vanlig er knotten i det utrivelige hjørnet og ønsker å benytte en hver sjanse til å spise en bit av meg. Jeg må som så mange ganger tidligere tenne meg et lite røykbål der hvor jeg står, for det er det eneste som hjelper.
Slenger ut mark og dupp, men det er merkelig stille her idag... Fisker meg litt rundt på vest-siden av vannet, og har noen små utslag på duppen, men får ikke kroket noen fisk. En hel plate kokesjokolade blir konsumert som trøst. Gjør det med god samvittighet da bakkene opp hit nok har brent av kallorier.

Men så, på omtrent samme plass som tidligere glefser ørreten til. For første gang i min korte ferskvannsfiske karriere må jeg kjøre ørreten p.g.a. størrelsen. Denne karen har ikke gitt opp nei, og han drar sidelengs inn mot land som om han har et gjemmested der en plass. Til slutt innser den at slaget er tapt, og rolig og pent får jeg landet fisken på land. Joda, kroken satt veldig godt så denne hadde jeg nok ikke mista uansett. Noen bestemte kakk i hodet gir meg roen til å få ut kroken, og fisken blir sløyd og saltet og lagt i en pose. Nattmaten er berget!

Vannet blir blikkstille utover kvelden, og med lavere temperatur kommer vakingen. Jeg har på to andre ørreter iløpet av kvelden men de glipper dessverre. Uansett er kveldsstemningen helt legendarisk fin !

Jeg koser meg så mye at jeg stadig utsetter turen ned til bussen. "Bare et kast til, så drar jeg" tenker jeg, og som en konsekvens av det misser jeg 22:50 bussen... Derfor sykler jeg hele veien ned fra Sørkedalen skole ned til Røa T-bane. På et jorde har en elg lusket seg fram og beiter... Jeg kjører forbi i full fart, mens jeg gauler litt til den, lattermildt. Hva om den kommer etter meg, tenker jeg et lite sekund mens jeg ser bak meg? De store "klossete" dyra når glatt 50 km/t om de vil. Elgen prioriterer helt rett, og fortsetter å spise. Ertekoppen sykler videre.

Vel hjemme lager jeg meg et herremåltid som er så godt at jeg spiser meg så alt for mett. Eneste kuren er å ta en akevitt til. En fin tur ble det denne gangen også. Mye mye bedre enn å sitte passivt hjemme og la alle muligheter passere forbi en...